Tilbake til FAMILIE- OG SAMFUNNSLIV

Et liv uten frykt og tvang

Siden 2015 har MiR har jobbet med dialogseminarer med foreldre om tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll med støtte fra IMDI. På møtene våre ser vi at foreldrene er interessert i å vite mer, men at kun et møte ikke gir så stor holdningsendrende effekt hvis det ikke er noe oppfølging. Fra 2015-2017 har det blitt arrangert en rekke dialogseminarer i samarbeid med NAV, forskjellige religiøse samfunn og organisasjoner. I 2018 vil vi fokusere på negativ sosial kontroll.

Den siste tiden har vi fått henvendelser fra flere og flere skoler om ungdommer som har blitt sendt til hjemlandet, enten fordi de har hatt utagerende oppførsel eller fordi de generelt tror at det er fint for barna å ha noen år i hjemlandet for å lære språket og kulturen. Vi har også fått henvendelser fra ungdommer selv om dette temaet. Tanken er kanskje god, da de fleste foreldre gjør ting de tror er til barnets beste, men det kan ha store konsekvenser for barnas skolegang i Norge.

Spesielt ser vi at mange av barna som kommer tilbake til Norge i slutten av ungdomsskolen og på videregående skole sliter med å tilpasse seg den norske skolen. En ting er språket, da de har mistet en del av fagspråkutviklingen som gjør at de ikke klarer å følge med i undervisningen, men en annen side er det sosiale og tilknytningen til foreldrene. Barna kan bli utsatt for vold og traumer på enkelte skoler i utlandet, og at de blir frarøvet sin frihet, noe som er en krenkelse av deres integritet. I noen tilfeller ser vi at barna har et passivt-aggressivt forhold til foreldrene. Utad er de kanskje lojale til foreldrenes beslutning, men det er ikke til å stikke under en stol at de sliter med skolegangen. I mange tilfeller blir det store konflikter i familien, som ofte ender med enda mer og alvorlig utagerende eller innagerende atferd, der de nekter å gå på skolen eller skader seg selv med rus. Utekontakten og barnevernet i Oslo har møtt mange ungdommer som har bakgrunn fra opphold i hjemlandet.

For å unngå denne utviklingen der foreldre er så redde for at barna blir «fornorsket» at de sender dem ut av landet, må vi jobbe forebyggende. Foreldre må få informasjon fra barna er små at de må jobbe med å bygge gode relasjoner med barna og heller få hjelp i Norge hvis barna blir utagerende istedenfor å sende barn ut av Norge. Hvis barna har kommet i ungdomsskolealder er det vanskeligere å skape endring. Og enda vanskeligere er det å reparere etter at barna har vært lengre perioder i hjemlandet.

Overordnede mål
Prosjektets hovedmålsetning er å drive holdningsskapende og holdningsendrende forebyggende arbeid mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet rettet mot innvandrermiljøer gjennom dialogbasert empowerment arbeid.

Gjennomføring i 2018
Prosjektet vil være todelt med samtalegrupper med foreldre og generelle møter med andre om temaene. Vi har åpne møter med foreldre der vi snakker om temaene og hvor vi kan rekruttere til samtalegruppene for de som vil gå i dybden. Vi bruker i tillegg til personlig kontakt, innvandrerradioer/tv og sosiale media for å rekruttere foreldre.

I hver foreldregruppe ønsker vi minimum 7-8 familier. Det vil være 8-10 møter med hver av gruppene, der vi hver gang tar opp temaer knyttet til tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll. Vårt fokus vil være på det sistnevnte da vi tror at det viktigste for foreldrene er å oppdra barn til å tenke selv istedenfor å handle ut i fra eksterne kontrollmekanismer. De skal få litt innsikt i utfordringer som ungdommene som vokser opp i Norge med to kulturer sliter med og få tips til å håndtere vanskelige situasjoner uten at konflikter tilspisser seg.

Aktiviteter i prosjektet:

 

Permalenke til denne artikkelen: http://www.mirnett.org/wp/prosjekter/familie-og-samfunnsliv/1-et-liv-uten-frykt-og-tvang/